Etter sukseen med og skrive om fylla i Nordnorge og skildringen av min gode veninne Tone, har jeg funnet ut at det tydligvis er dette som trigger lesegleden og nyskjerrigheten til dere trofaste følgere. Fyll, Fantri og og en liten smule utdriting av mine nærmest.. gud dere er enkle mennesker..

Så, for og prøve og vri så mye saft ut av denne sukseen som mulig, så skal jeg skrive enda et blogginlegg i samme sjanger, men, om jeg må få si det selv er dette et blogginlegg av den litt mer pikante sorten.

Det var vinter og lørdagskvelden nærmet seg med stormskritt. Hele dagen hadde jeg hvert på jobb og tjent mitt samfunn på best mulig måte. Det var en stressende dag på jobben, men jeg holdt koken oppe da jeg hadde mye og glede meg til resten av kvelden:} Vi hadde planlagt og dra ut hele uka, så når vorspillet endelig begynte var alle i veldig godt humør, det så ut til og bli en fantastisk helaften!

En aldri så liten Digresjon: som jeg sa, så er denne historien av det litt mer pikante slaget, og den er fulstendig sann. Ikke at det er så himla fantastisk, at den er sann altså, eller, det var en ganske så fantastisk kveld, men nok om det. Poenget med denne digresjonen (som ble alt annet enn "aldri så liten") Var og si at: Barn, i kveld skal jeg fortelle en sann historie om sex. og i og med at det er mine nærmeste jeg skriver om, velger jeg og bruke oppfunede navn.

Så! det var meg, Helga, Brutus og Leidulf.. (Når jeg først skal finne opp navn så..) Vi starten kvelden med et vors hos Helga, drakk, hørte musikk, pratet og leste i Helga sinn "orgasme guiden" bok. Som dere hører(Les: dere hører vel egentlig ikke, da jeg ikke har kommet så langt i min bloggekariere at jeg har begynt med videoblogg), en helt normal kveld for en gjeng ungdommer i sinn beste alder.

Vi kom oss nå ut etterhvert, og dro til det ene stedet vi viste om med gratis ingang, billig øl og helt okey musikk, Møllers. Her ble det Øl, øl og mere øl, jeg ble introdusert til en kompis av Brutus og ja, forsvant med han store dele av kvelden. det var når det nærmet seg stengetid, at jeg møtte en gammel bekjent med navn..jah.. la oss kalle han kollfinn (heh). Kollfinn hadde gått på drama med en veninne den gang vi var unge, dumme, edru og bekjymringsfrie. Han viste seg og ha blitt en realtivt akseptabel type, og intrykket steg betraktelig da klokka begynte og nærme seg nattbusstid (noe vi ikke fant fristene eller tiltalende på noen mulig måte) og kollfinn dro en selbåt ut av jakkeermet. Jeg regner med at dere forstår at dette ikke var bokstavelig talt? ikke det? la meg forklare litt nermere:
Vi stod utenfor, jeg godt omslynget Brutus sinn kompis og mitt ferske bekjentskap... Reidar (sorry, jeg var tum for morsomme navn) Helga og Brutus i ca samme positur. Måtte kvelden virkelig ta slutt nå? det regnet, det blåste og håpet om nach ble svakere og svakere, snart var det fulstendig borte. Men ut av all elendigheten steg Kollfinn frem med svaret: "NEI! KVELDEN SKAL IKKE TA SLUTT, VI SKAL DRA TIL MIN FETTERS SEILBÅT, OG DET SKAL FLYTE AV KVINNER, MELK OG HONNING" (jeg valgte en litt sånn "prinsen av egypt" feeling på skildringer:}tenkt deg det gjerne med litt sånn svulstig, på-nær-gråten, masse strykere og trommer musikk! litt for heftig?) uansett, vi svarte lykkelig ja til tilbudet og dro avgårde! på veien dit skjedde det ikke noe serlig mer oppsiktsvekkende annet enn at vi kjøpte kebab som smakte jul.

vel fremme på seilbåten, som het Vivind (Jeg vet du tenker det, men NEI, det er ikke min fortjeneste, det navnet er det eneste i historien som er fakta!" her ble vi sittende og kose oss med rødvin og "klemFM". (Nå sitter du vel og tenker, hvor lenge skal man vente og hvor langt skal man lese før hun kommer til poenget i historien? hun sa det skulel bli sex, hvorfor skal jeg lese en hel jævla bibel før jeg kommer dit?? og når du tenker dette så er svaret at det er mitt varemerket og skrive langt og usammenhengende, og det ville ikke ta så lang tid hvis du ikke avbrøt meg med disse tankereferatene dine!)

Min gode venn, ventetiden er over! for etterhvert som kvelden begynte og nærme seg mørk morning frosvant Helga og Brutus og tok enerett på det ene behagelig sovestedet i seilbåten. dette var forpiggen. og det tok ikke lang tid før båten båten begynte og riste og støte mot kaia i bestemte rytmer! fulle og gode som vi i publikummet var gjorde vi ikke anent enn og småflire, og reidar valgte og ta seg et stjålne smugtitt gjennom sprekken i døra, som for the record sto og slarma med harde støt rett over hodet mitt. hele kvelden traff klimaks når Kollfinn brøle ut, med sjærnde stemme: "Hvis dere to får barn, så ska det barnet hete Vivind!..." liten tenkepause.. "Eller Nils! for det heter fettern min" vi knakk sammen, vi hadde nettopp hvert vitne til at vinnermatrealet av gullkornprisen 2009 ble laget. dagen etter voknet jeg på en minimal sofa, som jeg hadde delt med Reidar, uten følelse i den ene siden. Jeg hadde til gjengeld farlig mye følelse i hode, etter og ha hatt akten til de to elskovsduene i rommet ved siden av slått inn i hodet halve natta.

Liten tillegsdigresjon: Jeg ser nå i ettertid at det ble veldig mye alt annet enn sex i dette bloginnlegget. Men jeg syns fortsatt at denne kvelden på alle mulig måter stiller seg som god nok til og bli blogget om. Det var tross alt det mest geniale nache jeg har hvert på. og ikke furt. du er bare sur fordi jeg avslørte hvor mye du tenker på sex;)

Dikt!

Mens Jeg Venter.

Et og et blad, gule, faller fra treet i hagen utenfor.
Himmelen går sakte over fra lys blå til mørkere fiolet, snart svart.
Gresset, sakte men sikkert brunt.

Stearinlysene har snart brent helt ned.
Sigarettgloen nærmer seg filteret.
Ølflasken... tum.
Musikken har død ut.

Håret har snart tørket.
Telefonen forblir lydløs.
"Du har ingen nye bekjeder"

Mens verden utenfor suser forbi i rasende fart, sitter jeg i vinduskarmen og ser at minuttviseren ikke rikker seg en smule.

et utdrag fra nord

I påsken var jeg i svolvær. Jeg og tone bodde hos en venninne av moren til tone (anki) og levde livets glade dager på hver vår sofa bak hver vår pc med godis på bordet, melk og brød i kjølen og øl bak senga så ikke anki skulle finne det. dette var av egent initiativ da Tone kunn var 16 år på denne tiden og anki begynte og bli rimelig lei av at vi åpenlyst dro med oss alkohol inn i huset hennes fordi det var "bare mitt".
Digresjon: Tone gir blanke i hva mora hennes mener,noe jeg også egentlig bør gjøre, siden det er hennes mamma og dermed hennes problem. men anki har tillit til meg. fra den dagen jeg frivillig tok ut av oppvaskamskinen uten og bli spurt først har anki tatt meg under sine vinger og funnet ut at jeg er hennes svar på engelen gabriel som skal redde tone fra fyll og fortapelse. og jeg har valgt og holde på den rollen. Ikke misforstå, jeg er ærlig med både tone og anki, og jeg liker og tro at jeg har en ganske så god invirkning på jenta, men som jeg sa til anki: det er grenser for hvor mye du kan gjørde med isdronningen av nordland, selv om du er Gabriel selv.

i hvertfall, jeg falt ut litt, men for og nyte denne historien til det fulle er det greit og vite litt om Tone fra før av. Jeg har ikke spesielt høye tanker angående denne bloggen, så jeg regner vel med at dere som leser kjenner meg, og dermed også kjenner tone, om ikke godt(og ikke da det persolnig da tone ikke liker mennesker) men i hvertfåll på et slikt nivå at du har klart og lage deg en liten ide om hvordan jenta er. om du ikke har klart det kan jeg komme med noen korte faktasetninger her:

- Tone liker alkohol og sigaretter, hun blir grinete når hun går for lenge uten
- Tone er ikke glad i mennesker,med unntak av når hun drikker, da elsker hun til gjengjeld alle.
- Tone er likevel overaskende sosial og har mange venner
- Tone driver med drama
- Tone spiller gitar og synger, lavt, men veldig pent.

jeje, nok snikk snakk. hvor var jeg, jo! det var påske og jeg og tone satt oppe ved kirka og drakk øl og løste verdensproblemer. vi hadde hvert soppas uheldige at vi ikke fikk komme på det ene vorse som var i byen (ikke fordi vi er upoppis, men fordi en av oss hadde rota med feil person som skulle ha med den nye dama og eieren av huset syns ting ville blitt kleint hvis vi kom,nei vent, da var vi kanskje upoppis da?:P..). så vi satt der og var tragiske, det var tidlig i april, klokka var vel rundt 9 og det så ut til at det skulle bli regn. men vi hadde øl og hverandre og etterhvert ble vi gode og fulle og bestemte oss for og komme oss til puben. her fikk vi vår søte hevn da flere av folka fra det vorse vi ikke fikk komme til, nå selv måtte smake sinn egen medisin, de slapp ikke inn på puben, da de ikke var 20. (Det skal nevnes at Tone var 16 og jeg 18, jeg velger og gi credd til den personen som fant opp pupper.)

så vi kom oss inn, drakk mer, møtte folk, og tone ble selvfølgelig litt for full. denne påstanden fikk jeg bevist da hun trynte ganske så heftig rett utenfor pubben og klarte og vrikke beine no så til de grader. hun halttet inn, flørtet seg til en pils i baren (noe jeg finne beundringverdig da hun ikke gjorde annet enn og banne og skrike hele veien fra tryningsen i dørkarmen til baren og videre til bordet vi satt ved. men hvem vet? kansjke den 40 år gamle grisen som satt i baren med åpen lommebok likte jenter som var litt grove i kjeften?)

så Tone satt sammen med meg og flere rundt et bord, deriblant Martin. Martin var en av Tones gamle venner og han ble jo selvfølgelig beskymret da han så at jenta var skadet. den hvite ridderen han hadde gjemt langt der inne i kroppen trykket mot insidena av brystet, noen må hjelpe tone! han gikk selvfølgelig til feil person for råd, nemlig meg... (min hvite ridder var fortsatt godt stuet vekk, langt inn, helt bakerst, helt innerst i det rotekottet av samvittighet hvor jeg hadde mitt ridderensind) "Margarita, Tone er skadet, vi må få henne på legevakta, det kan være brekt" full og god som jeg var, breket jeg ut noe om at benet sikkert ikke ville bli noe dårligere av og vente til i morgen.. "Slapp av, ta en pils, kos dæ!" dette var ikke i nærheten av et tilfredstillende svar for prince charming, han så seg fortvilet rundt og fant ut at han kanskje bare skulle snakke med Tone, hun var i tydelige smerter, hun ville nok være enig med han.... men dengang ei, Tone blåste han av og diktaterte meg "æ blir vel ikke no dårliger i benet hvis æ venta til i morra, kom kompis, ta dæ en pils" det heltemodige lyset i bryste til Marting slukket og riddern forsvant inn i rotekottet med halen mellom beina. "dåkke to, dåkke e faenmeg klin lik!"

Dagen derpå: jeg voknet før tone og gikk i stua, ca en time etter hørte jeg noe rabalder fra soverommet.. det går vel rundt fem minutter før jeg så tone komme kravlene ut på alle fire, eller alle tre er vel mer riktig, hun dro det en bene etter seg mens hun grep etter diverse sofaer og stolben til hjelp (et ganske så komisk syn)det hele tok seg betraktelig opp på et enda mer ydmykende nivå når Anki kom ut i stua og så kryplingen av en datter kravle seg langs gulvet "næmmen! TONE? hva har du gjort med benet ditt??" jenta mumlet noe om vridd ankel og fortsatte kampen mot sofa og pc. "Skal jeg hjelpe deg da?" et blikk sterkt nok til og drepe ble sendt til en uskyldig mor, "æ vil da beholde verdigheta mi" (hmm. ja, den verdigheten forsvant vel egentlig når tone ble BÅRET over hele svinøybrua av Martin natta før, men jeg valgte og ikke påpeke dette... )

Anki sendte selvfølgelig Tone til legevakta, og jeg ble jo selvfølgelig med, hengivende og kjærlig som jeg var.. i om med at vi var langt utti ingenting måtte vi bestille taxi og kjøre to timer for og komme til et lite, loslitt, sykehus enda lenger inn i ingenting! vi satt på venterommet, leste om tragiske sjebner i et gammelt Allers blad utgitt en gang før krigen og slurpet medbrakt flaskevann, nattens aktiviteter begynte og føles på kroppen. men flaskevannet satt seg raskt i vrangstrupen når Tones lege kom til syne! ung, kjekk, lovende, jeg tillot meg selv og bli inn, var ikke trygt og etterlate slikt fersk lammekjøtt sammen med den skadde ulven jeg hadde med meg.. skjønnheten begynte og føle seg fram på foten til tone, hun smilte fåret og lot han holde på. "fikk du lagt no is på foten nå det skjedde da?" Tone ut av transen og svarte ganske defust " ehh, nei, jeg brukte øl" James Bond mimte at han tok en øl boks og la den på foten hennes "kald øl boks?" Shrek mimte tilbake at hun drakk... "kald øl:}" Bond så spørrende ut og sa han ikke skjønte hva hun mente,.(jaja, så fin, det hadde jo hvert for godt til og være sant hvis han delte tones syn på alkohol også...) jeg forklarte fort at vi hadde hvert på fest, og at hun ikke hadde lagt noe kaldt på foten.

Tone fikk rønken, tok farvell med dum og deilig og vi kom oss hjem igjen.
slik, det var da et lite innblikk i en noe som ikke var en spsielt overaskende eller interesang hendelse i svolvær...

byssanlull

dette innlegget skal handle om husboernes sovevaner i portugal og hvordan det gikk heller drastisk utover min ellers så prikkfrie søvnkvalitet.

så har vi hvert i portugal et par dager, katrine har kommet, og vi har alle egentlig funnet vår plass i hjemmet. når jeg sier "vår plass" så tenker jeg naturligvis på sengeplasser, da vi bodde i et minimalt lite hus med kun to ordentlige soverom. i hvertfall, jeg og katrine lå i stua på sovesoffa der det var varmepumpe(som virker som kuldepumpe i varmen) så vi kunne sove med dyne og hele sullamitten. andrea og henriette lå på det ene soverommet nede. denne årningen fungerte egentlig helt utmerket, jeg kan sove på de fleste slags madrasser, så en heller hard sofa fungerte ypperlig. hva de andre husholderne angår så fikk jeg inntrykk av at alle sov å nurket seg gjennom natten uten noe større vissvass. men så har vel ikke ordtaket "gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerde" blitt oppfunnet uten grunn. for (av uant årsak nå i ettertid) bestemte jeg meg for at soverommet var et mye bedre sted og sove enn i stua. så når det hadde gått en hvis tid fant jeg det heller uretferdig at jeg måtte pese meg igjennom knirke-harde-stein-sofa natt etter natt mens andrea og henriette flesket seg inne på soverommet. jeg satte en ganske så stor fot i gulvet( 40-41 for de som vil ha det fulstendig spesifisert) og krevde og få sove der inne en stund! de andre gikk nå med på dette og neste natt skulle jeg endelig få trone soverommet med henriette ved min side. dette høres jo sikkert vell og bra ut, eller hva? margarita fikk det som hun ville, ferdig med det, myk seng til meg, grattulerer med dagen! men så har det seg sånn at henriette har lagt til seg den heller dårlige uvanen og SLURPE i søvne. ja, du hørte riktig! slurpe! andrea hadde nå fablet om denne ekle uvanen et par morninger, men jeg hadde valgt og ikke legge noe stort i det, jeg sover da som en stein ellers, hvordan skulle litt pinglette slurping stoppe meg i og sovne. vell det var det jeg tenkte, og SHAME ON ME FOR THAT! for det som selvfølgelig kjedde var at jeg først og fremst hadde vanskliheter med og sove fra starten fordi den første grusomme natten i portugal fortsatt hang i meg. jeg hadde rettogslett traumer fra kakkerlakk-gasskammer-drepepulver-natten! og dette var bilder og følelser som ikke ville slippe taket, og i hvertfall ikke når jeg lå i akkurat den senga som vi hadde brukt som fristed den dødsnatten. så jeg lå der, fikk litt sånne smårykkninger hver gang et hår løftet seg på kroppen min og så begynnete henriette og slurpe! høres kanskje ikke så ille ut, men da vet jeg ikke om du har prøvd og sove i en seng du ikke klarer og slappe av i mens en venninne prøver og spoone deg sammtidig som hun slurper så intenst at det høres ut om hun fortærer en jævla iberiasnegle to cm fra øret ditt! ikke det? nei det anbefales i hvertall ikke! jeg prøvde og la være og bry meg, presset hode mot puta og puttet en finger i det frie øret, du kan jo tenke deg hvor behagelig det var.. så jeg kastet inn hånkle, tar med meg lakenet mitt og går opp på taket der det andre soverommet er. der var det selvfølgelig ingen vifte,og i tillegg altfor stille, så jeg ble liggene og puste og pese og lytte til alle de ekle og rare lydene den lille portugiserbyen lagde om natten. etter drøye ti minutter måtte jeg se meg slått igjen. jeg tok med meg pute og laken og satt meg på takterassen, og der ble jeg sittene med en plaststol under rumpa og en under føttene og lese harry potter! hele jævla natta! med untak av et parr pauser der jeg forbrlisk prøvde og sove på soverommet, til ingen nytte. det endte med at jeg sovnet et parr timer eller så i plastolene med hode dypt ned i boka mi. henriette fant meg tidlig om morgninen (da hun plutselig merket at jeg var borte og følte hun måtte lete etter meg), svøpt i et laken med harry potter på fanget (jeg regner med at dere skjønner at jeg mener boka og ikke gutten, men man kan aldri vite med sånne blogglesere).


en skulle tro at dette var slutten på inlegget, jeg mener, det kan da ikke finnes flere slike hendelser i løpet av to uker! men vent! der er mer!

for den siste hele natta vi hadde i portugal var ikke katrine der. hun hadde dratt hjem. så jeg måtte sove i stua alene, egentlig en enkel sak, jeg hadde da sovet i stua alene før, for ikke og snakke om på taket! men så hadde andrea hvert så dum at hun hadde fortalt meg at hun trodde det spøkte i stua. jeg er utrolig sensetiv på akkurat det området og fikk jo selvfølgelig gåsehud og angst over heler meg! så jeg fikk ikke sove i stua, jeg listet meg inn på rommet der andrea sov (henriette hadde blitt forvist til og sove alene på soverommet på taket etter slurpehendelsen jeg nettopp skildret for dere). andrea var våken, jeg skulle bare hente en bok for og ha noe og gjøre, men vi ble nå sittene og prate. hun var redd hun også og syns det var en god idee når jeg foreslo at jeg skulle sove med henne. nå har det seg sånn at jeg og andrea utfyller hverandre fulstendig når det kommer til sovevaner. utfylling pleier jo vanligvis og være vell og bra, men ikke når det kommer til sovevaner, tro du meg! når andrea ligger stille, må jeg bevege meg. når jeg snorker er andre musestille, når jeg sover er andrea våken og omvendt. og sist men ikke minst. andrea er morgengretten! nei vent, ikke morgengretten, hun er nattsint! hun er som en jævla vulkan, bare man puster tungt ved siden av jenta kan hun eksplodere i vinkel! så når jeg igjen hadde vanskliheter med og sovne og jeg lå der og tenkte "ikke beveg deg, ikke beveg deg, ikke beveg deg!" så må jeg jo selvfølgelig bevege meg! når jeg endelig nesten sovnet ble jeg vekket av henriette som av uante grunner hadde kommet ned, slått på masse lys og begynte og pese og mase om alle de ekle, DIGRE kakkerlakk likene som lå rundt omkring i huset. jeg prøvde og snu det andre kinnet til, men når jenta begynner og brøler om snegler på bade, kunne jeg bare avlyse den søvnene jeg hadde hatt planer om og møte så lenge, ta med meg bok og dyne og sette meg på hveranda taket. jeg følte meg som en utsøtt, soverommet til andrea var ulevelig, stua var kakkerlakkisert, henriette hadde tatt tilbake soverommet på taket når hun hadde sett hvor ville tilstandet det var nede i huset, og lå nå der og slurpet og koste seg. og der satt jeg, leste Harry potter og så sola stå opp.

(for at katrine ikke skal føle seg utelatt må bare nevne at grunnen til at hun ikke er nevnt stort i dette innlegget er at hun er en ypperlig sovepartner som ikke ødela min nattesøvn i noen gard!)

Vi så nok ut som litt av en gjeng, der vi sto på bussholderplassen klare til avmars. Henriette lykkelig over og endelig kunne reise fra Norge for så komme tilbake uten og måtte slave seg avsted til Narvesen. Andrea som hadde hvert bli og fornøyd helt til hun fant ut at måndeskortet var glemt og hun ikke ville klare og snike seg unna betaling. Selv var jeg sånn passelig redusert og fyllesjuk(Les: en flaske vin, to rom-cola og kunn et par timer søvn er ikke og anbefale hvis du er ute etter mengder av energi) men vi kom oss da på bussen og så Asker forsvinne for to uker, (Andrea var den som så lengst ut av vinduet da hun hadde store planer om og skule bittert på bilettdamen så lenge så mulig)

vi var tidlig ute på flyplassen, jeg gikk (som vanelig) en meter foran de andre mens andrea dannet baktroppen. jada, litt sånn olsenbanden, bare i jenteverson. hele flyturen ser jeg egentlig ikke noe stor poeng i og skrive om. men vi kom nå frem i 10tiden på kvelden og tok taxi til den lille med sjarmerende fiskerlandsbyen vi skulle tilbringe de neste to uker i. vi fant frem til et 400 år gammelt murhus med grønn dør og terasse på taket. ante fred og ingen fare, klarte omsider og skru på strømmen, grand tour i hele huset (noe som tok ca 2 minutter) du skjønner tegninga.
har du kommet hit i historien sitter du sikkert nå og tenker, hva faen? hvorfor gidder jeg og lese om dette, og det kan hende du vil tenke det når inlegget er helt ferdiglest også,det kan hende du syns jeg er en jævela pingle som ikke har et begrep om virkelige problemer, men jeg tviler. for det jeg nå skal fortelle er virkelig så utrolig ekkelt, det advares mot gåsehud og nakkehår som reiser deg.

for det var nå det startet, vi kommer in på kjøkkene og plutselig ser jeg noe som endrer hele mitt syn på det ellers så sjarmerende lille huset. for der, bare en meter forran meg romsterte det en kakkeliakk på størelsen med en liten katte på kjøkkenbenken! jeg skriker, henritte skriker, andrea brøler, og sammen løper vi inn i stua! der blir vi stående og skrike og le og alt mulig samtidig. jeg tar mot i meg og går inn på kjøkkenet igjen, det er jo ikke slik at dette insektet kan gjøre meg noe, ikke biter den, ikke flyr den (takk gud og jesus og allah for det)det værste som kan skje er rett og slett at den kan gå på meg, (og spise maten min! *rage*). så jeg går inn på kjøkkenet, med henriette og andrea i helene, og mens vi står der inne og hyperventulerer ser jeg opp på et av kjøkkenskapet, å kjære gud i himmelen tror du ikke den jævela kakkerlakken hadde en bror!? og joda, det hadde den, en bror (vi valgte og døpe den Steve, søsteren Helga). i hvertall, steve sitter på toppen av kjøkkenskapet og titter ned på oss, vi går jo selvfølgelig i fistel igjen, løper ut av kjøkkenet, men nå holder det ikke og stå i stua og skrike. vi har sett to av dem, det er fler! og i et kort grusomt øyeblikk ser jeg for meg et mylder av florerende kakkelakker i hele huset! vi løper ut, banker på første dør og ut kommer det en gammel portugisik dame som nesten rekker meg opp til magen. hun kan jo selvfølgelig ikke et fnugg engelsk.Å jeg kan jo bare si det nå med en gang: neste gang du skal leke mimeleken, og du skal komme med forslag til vansklige ting og mime, skriv kakkelakk! den portugisiske dama (rask etterfulgt av to søstre som kunne akkurat like mye engelsk) måtte jo tro vi var fulstendig gale, tre voksne jenter banker på klokka 11 på kvelden og starter og mime insekt! så mens vi står der og lager bizze lyder med fingerne opp mot pannen som følehorn kommer det en tilfelig forbipaserende portugisisk man forbi. vi griper tak i han og spørr om han kan engelsk og om han ikke har veldig lyst til og bli med oss inn og drepe et par kakkelakker. han sier ja og sammen (han og de tre gamle damene altså) hjelper de oss med og drepe! en av damene begynner og tette igjen dørsprekker med hånkler, mens den andre strør rundt seg med et hvit dødspulver som skal holde kakkerlakene unna.

vi puster lettet ut, spiser en heller dårlig middag (noe jeg kan fortelle om siden) og kommer tilbake. og der, i gangen og på kjøkkene ligger steve og helgas barn på ryggen og har sine siste dødsspasmer. vi går over til de andre naboene som er britiske. de gir oss en kakkelakk drepe spray som vi sprayer alle de nesten døde grusomhetene med. deretter legger vi oss, tre jenter, tett sammen i en 1.20 seng og spooner resten av natten. det er den værsta natta i hele mitt liv! vi "voknet" opp(jeg skriver voknet i gåseøyne da jeg nesten ikke sov hele natta) og tok en runde i hele huset, vi fant bare mange døde og en levende som vi spraya til døde(egentlig veldig groteskt) så forlot vi vårt gasskammer av et hus for og gå å spise forokost.

det kommer mer fra turen, men nå er det nok for en stund;)

Jeg spiller gitar. Ny ting man ikke vet om Margarita (selv om det egentlig bare er tull, siden de eneste som gidder å lese bloggen min er folk jeg kjenner og de vet sånt.. menmen.. det er jo lov og drømme om faste, ukjente fæns som bryr seg om mitt meningsløse liv), (emo, nei det har vi ikke sett:P) Hvor var jeg.. Jo! Gitar! Jeg spiller gitar.. På et ganske lavt nivå.. Jeg er ikke som min kompis Sindre, som kan høre en sang en halv gang, baklengs, mens han står på hode, og etterpå kunne sangen utenatt.. jeg er heller ikke som min andre kompis eirik, som leser tablatur på vansklige sanger som om det er det eneste han har gjort hele livet.. Jeg har spilt i 5 år.. Og jeg er vel sånn under middels god. Litt flaut egentlig.. Med tanke på at jeg har voks opp med to musiker/hippie/pønker/ bohem forelder.. (først og fremst musikere) åjada.. mine foreldre livnærer seg av musikken og jeg klarer såvidt og gå fra et barregrep til et annet.. Meeen, hva jeg mangler av kunskap tar jeg igjen i hardt arbeid.... Og sjarm<3

poenget var (for Margarita har alltid et poeng når hun blogger)

Det er sol, det er sommer, og jeg skal på diverse turer med gitaren min. Men jeg klarer aldri og finne på sanger jeg skal lære meg! Har noen forslag? jeg spiller kassegitar så ta det i betrakning... Nå regner jeg ikke med så veldig mange kometarer i og med at det bare er mari og ida som leser denne bloggen (no offence jenter) men uansett..

kom med forslagg! jeg må utvide mitt roportuar!

Jeg jobber på meny. der er noe dere ikke viste om meg. fra 2 til (hvis jeg er heldig) 3 dager i uken tar jeg på meg hvit frakk, grå bukse og svart pillebokshatt før går mot ferskvaredisken med åpne armer..Jobben går ut på å putte salater, varmretter og pålegg i bokser. alt dette priser jeg før jeg gir det til kunder. jeg må også vaske en god del, og av og til er jeg så heldig at jeg får fylle ut oppskåret indrefile og denslags i disken. En skulle jo tro det var et ytters kjedelig yrke. men nei, jeg finner det å selge tørr kylling og overprisa, roastbiff til fremmede kakser ytterst tilfredstilende. bare tenk på det, i min første jobb noen sinne har jeg daglig muligheten til og hjelpe andre. mine kunder eller klienter som jeg også liker og kalle dem, er så mange og de har så mange forskjellige behov, spørsmål og ønsker.

Noe av det som har forundrett meg mest ved mine kunder er hvor utrolig vanskelig det er forstå at jeg ikke kan lese tankene deres. Dette gjelder spesielt gamle mennesker. jeg beklager og måtte skuffe dere, men jeg er ikke superhelt og jeg har ikke superhørsel. Så når dere kommer inn i butikken bøyd ned til halvparten av størelsen deres over en rulator og HVISKER på ekstremt bredt trøndersk inni veggen UNDER varmeskapet så er det litt vansklig og høre at det var to oppdelte kyllinger, (hver halvdel i hver sinn pose vell og merke) dere skulle ha og ikke bare en enkel lunsj kake..
jeg beklager nå med dette innlegge min uforskammthet.

Jeg har jobbet på meny siden oktober. Og jeg fant fort ut at det var bak varmeskapet at min plass var ment å være (til tross for at det første jeg gjorde som ærlig hardtarbeidene borger bak det varmeskapet var å miste en kylling i gulvet.) likevel kastet jeg meg opp på hesten igjen og fortsatte. Grunnen til min entusiasme for ferskvaredisken og da spesielt varmmat avdelingen er mange. en av dem er at jeg kan stå og varme meg mot de gloheite rutene når jeg fryser på fingrene. jeg kan også til en hver tid smugspise kyllingvinger og fløtegratinerte. Har jeg en ufresh dag kan jeg lett gjemme meg bak de varme, sotede rutene slik at jeg slipper og skjemmes over mitt uflaterende ytre. Det jeg ikke kan glede meg over er logiske, intligente og smarte ting som kunder kunne spurt og opplyst om. jeg tviler ikke på at det fins mennekser som handler på meny som er både oppegående og rikelig begavede med høy IQ, men jeg kan ikke si jeg har sett så mye til de. Min begrunelse for disse påstandene er de evinnelige spørsmålene som omhandler maten jeg selger. Jeg bare lurer på: når du står og holder på skapet, som jeg vet er glovarmt, og du ser at plastboksen dugger på insiden når jeg fyller den med mat, hvordan kan du TRO at maten er kald?

ikke klart nok? la meg gi deg et real life senario:

Kunde, kvinne i 40 års alderen, to barn, velstående. Kommer bort , smiler og ser på meg med håp i blikket. "Hei du, du har vel ikke no godt og enkelt jeg kan spise til middag i dag da?" jeg smiler tilbake tenker: eneklt, ja, godt .. nei, sier : "Joda her er det masse og ta av, hvis du ser her i VARMESKAPET så har vi kylling (tørr som rakkern, men det har vi lært at vi ikke nevner) og litt fløtegratinerte poteter (den var jo i hvertfall god for fem timer siden). kvinnen smiler igjen, ser fornøyd ut med dette og sier ja takk, eller, kunne hun få smake litt på de potetene? jeg svarer at selvfølgelig kan hun det og gir henne en liten boks med den varme maten. hun spiser, rynker kanskje en smule på nesa men tørr ikke og si at hun likte det og ber om en liten boks. jeg priser.

Kvinnen igjen: "Ja også kan jeg jo få med en kylling, hvis du kan dele den i to (jeg skulle akkurat til og spørre, pliktoppfylende som jeg er) og.. ja gjerne en som er litt godt stekt." DET er min favoritt komentar: "kan jeg få en ekstra godt stekt?" det virker kanskje ikke så spesielt når jeg sier det sånn. men det skal sies at hvertfall 50% av de som spørr om dette er faste kunder på meny og i ferskvaren. for og forklare min iritsjon og undring: Det skal ikke så veldig mye mer til en og løfte blikket bare litt forbi sin egen nese for å se at vi har en' grill som alle kyllingen stekes sammen i. Dette gjelder også kyllinglår, kyllingvinger , medisterkaket, karbonader og lunsjkaker. Siden disse ovnene står rett bak meg i disken og menneskene som spør om dette idiotiske spørsmålet kan SE kyllingene bli grillet og tatt ut av grillen så syns jeg at en burde forstå at alle kyllingen er like godt stekt. Det er ikke slik(selv om mange sikkert kunne ønske det) at jeg har et høsnehus i bakgården der jeg halshugger, ribber og flår kyllingen før jeg fyrer et bål for så og steke hver enkelt av dem på spyd slik at noen blir bedre stekt enn andre. jeg beklager og måtte skuffe dere, men grunnen til at noen er brunere enn de andre er rett og slett at noen har litte granne mer krydder.
ook, en liten avsporing, jeg beklager. i hvertfall, jeg gir selvfølgelig ikke hele denne avhandlingen om vår Kyllin-steke-fremgangsmåte til den naive og inntetanende kunden og sier heller bare «Ja selvfølgelig», priser og gir maten til damen. Det er nå kvinnen understreker alle mine påstander om at mange kunder ikke er de skarpeste skjeene i skuffen. "Åh tusen takk, ja, for dette var varmt ikke sant?"
Jeg telle sakte til ti i hode, prøver og ikke tenke på at denne kvinnen står der og tar på den gloheite plastboksen som dugger på insiden, men shun spørr om den er varm. Jeg prøver også og overse det faktum at hun faktisk har SMAKT på maten. jeg legger alt dette til side før nikker, smiler og presser ut et "ha en god dag!" etter henne.

Jeg skal ikke skrive mere nå, da jeg syns jeg har satt i hvertfall et lite lys på min hverdag på jobben. Det finnes mange andre historier, som da jeg måtte lukte på fisk for og se om den luktet fisk fordi fisk ikke skal lukte fisk og katten til damen som skulle ha den ikke likte fileen sist fordi den luktet fisk. Det var også interesangt da en mann i 50 årene fikk avklart av meg at kyllingen som lå i skapet var varm, og fortsatt lurte på og lasagnen som lå rett ved siden av også var varm,jeg svarte rolig ja, men inne i mitt dype indre skrek jeg av oppgitt het. «NEI, VI HAR IKKE LUFTVEGGER I VARMESKAPET SOM SKILLER DEN VARME KYLLINGEN FRA EN ISKALD LASAGNE!».

Men det kan vi snakke mer om en annen gang.

Fred ut.

Ok, i følge meg selv, og innlegget jeg skrev for to dager siden så skulle jeg nå ha hatt... hva var det igjen? jo.. :magevreng, fugleinfluensa, hodepine og downsyndrom.. høres ikke det riktid ut? joa, det var noe sånt. for som jeg også sa i forige innelgg så kom jeg opp i matte muntlig, som betyr at jeg i dag har snakket forran læreren min og sensor (frysning) om rette linjer og statestikk.. ut ifra at dere lesere har fått opplysninger om at 1: jeg hater matte, 2: jeg har nesten ikke klart og se i matte boka de to dagene jeg har fått til og øve, og 3: når jeg har sett i matteboka så har jeg 90% av tiden begynt og grine fordi jeg følte at jeg ikke kunne noen ting, så har nok dere med hvertfall en liten smulle fyll mellom ørene antageligvis klart og komme frem til at jeg burde ha ligget dø og begraved akkurat nå. ferdig tygget og spyttet ut igjen av sensor. Men her sitter jeg da oppreist, loker på pc'n og tar livet helt kult!

hvorfor sier du?
fordi: (sier jeg)

jeg klarte det!!!!! jeg ble plutselig smart! jeg klarte det med glans og fikk 5!!! det er nesten helt perfekt det!!! dette kommer fra en som fikk 3 hele veien til i høst!
så: stor takk til: eirik (som hjalp meg), Linn (min geniale mattelærer) og Eira (du er fantasitsk)

Margarita er herved blitt smart og lykkelig!!!<3

GOD SOMMER!<3

lenge siden sist.

ok, så er det tre månder på dagen siden sist, noe som kanskje er bevis nok på at jeg syns blogging er litt lavmål. et lavmål jeg nå faktisk har tenkt til og nærme meg, du tror kanskje ikke på det, i og med at jeg sa jeg skulle nærme meg det for 3 månder siden og lot deg stå igjen der som en kald fisk med sjegget i påskassen, men nå skal jeg. hvorfor sier du?

fordi: (sier jeg)

For akkurat tre månder siden fant jeg ut at jeg ikke hadde noe liv og tenkte jeg skulle begynne og blogge. hva som skjedde vet jeg ikke, for sist jeg skjekket så har jeg ikke fått noe liv siden 9 mars. men noe må jeg ha tatt for meg for noe blogging ble det ikke. det første jeg tenkte som grunn til at jeg ikke hadde skrevet var at jeg ikke hadde noe av rett kaliber (nemlig noe som var verdt og lese) å skrive om. men når jeg nå oppdager at jeg skrive i hytt og vær om helt uintresanne ting så var det vel ikke tanken på dere leser (som jeg regner med at det er minimalt av) som stoppet meg for skrivekløen. Hva som skylder denne drodlingen av ord nå sånn helt plutselig, en mild sommerkveld i juni. Er rett og slett at jeg har kommet opp i matte muntlig. et fag som gir meg magevreng, hodepine, fugleinfluensa og downsyndrom alt på samme tid. og det er ikke første gang. jeg har hatt fire eksamner i allmenfag i hele mitt liv. og 3 av dem har hvert i matte! er det ikke snart på fuckings tide at jeg også skal komme opp i et fag jeg faktisk mestrer? så jeg klarer ikke slappe av, jeg klarer ikke konse, jeg klarer ikke lese, for jeg er så sint og lei og skuffet! det var da jeg plutselig kom på denne siden, og fant ut at jeg kansje skulle se litt på den igjen... og tro det eller ei, med en gang jeg startet og småpludre med dette roet pulsen seg, nerverynkene i panna jevnet seg ut og øynene ble normalt "tørre" igjen.

så vi takker blogspot for og ha gitt meg roen tilbake i stresseksamenshatperioden min.

starters.. :}

Mornings:) og velkommen til min nystartede blogg... fant plutselig ut, selv om jeg egentlig syns dette virker litt sånn selvopptatt og loka, at jeg ville prøve og blogge litt jeg og. Når facebook, nettby, youtube og msn ikke ble nok..:P har ikke planer om og skrive en veldig detaljert dagbok her inne, da jeg ikke tror noen vil finne det spesielt interesangt, men jeg skriver litt, noveller, dikt og sånn og syns kansje det her var et fint sted og legge ut litt...

je je, nå skal jeg finne ut hvordan dette funker, og se om det er noe for meg:P
fred ut.