et utdrag fra nord

I påsken var jeg i svolvær. Jeg og tone bodde hos en venninne av moren til tone (anki) og levde livets glade dager på hver vår sofa bak hver vår pc med godis på bordet, melk og brød i kjølen og øl bak senga så ikke anki skulle finne det. dette var av egent initiativ da Tone kunn var 16 år på denne tiden og anki begynte og bli rimelig lei av at vi åpenlyst dro med oss alkohol inn i huset hennes fordi det var "bare mitt".
Digresjon: Tone gir blanke i hva mora hennes mener,noe jeg også egentlig bør gjøre, siden det er hennes mamma og dermed hennes problem. men anki har tillit til meg. fra den dagen jeg frivillig tok ut av oppvaskamskinen uten og bli spurt først har anki tatt meg under sine vinger og funnet ut at jeg er hennes svar på engelen gabriel som skal redde tone fra fyll og fortapelse. og jeg har valgt og holde på den rollen. Ikke misforstå, jeg er ærlig med både tone og anki, og jeg liker og tro at jeg har en ganske så god invirkning på jenta, men som jeg sa til anki: det er grenser for hvor mye du kan gjørde med isdronningen av nordland, selv om du er Gabriel selv.

i hvertfall, jeg falt ut litt, men for og nyte denne historien til det fulle er det greit og vite litt om Tone fra før av. Jeg har ikke spesielt høye tanker angående denne bloggen, så jeg regner vel med at dere som leser kjenner meg, og dermed også kjenner tone, om ikke godt(og ikke da det persolnig da tone ikke liker mennesker) men i hvertfåll på et slikt nivå at du har klart og lage deg en liten ide om hvordan jenta er. om du ikke har klart det kan jeg komme med noen korte faktasetninger her:

- Tone liker alkohol og sigaretter, hun blir grinete når hun går for lenge uten
- Tone er ikke glad i mennesker,med unntak av når hun drikker, da elsker hun til gjengjeld alle.
- Tone er likevel overaskende sosial og har mange venner
- Tone driver med drama
- Tone spiller gitar og synger, lavt, men veldig pent.

jeje, nok snikk snakk. hvor var jeg, jo! det var påske og jeg og tone satt oppe ved kirka og drakk øl og løste verdensproblemer. vi hadde hvert soppas uheldige at vi ikke fikk komme på det ene vorse som var i byen (ikke fordi vi er upoppis, men fordi en av oss hadde rota med feil person som skulle ha med den nye dama og eieren av huset syns ting ville blitt kleint hvis vi kom,nei vent, da var vi kanskje upoppis da?:P..). så vi satt der og var tragiske, det var tidlig i april, klokka var vel rundt 9 og det så ut til at det skulle bli regn. men vi hadde øl og hverandre og etterhvert ble vi gode og fulle og bestemte oss for og komme oss til puben. her fikk vi vår søte hevn da flere av folka fra det vorse vi ikke fikk komme til, nå selv måtte smake sinn egen medisin, de slapp ikke inn på puben, da de ikke var 20. (Det skal nevnes at Tone var 16 og jeg 18, jeg velger og gi credd til den personen som fant opp pupper.)

så vi kom oss inn, drakk mer, møtte folk, og tone ble selvfølgelig litt for full. denne påstanden fikk jeg bevist da hun trynte ganske så heftig rett utenfor pubben og klarte og vrikke beine no så til de grader. hun halttet inn, flørtet seg til en pils i baren (noe jeg finne beundringverdig da hun ikke gjorde annet enn og banne og skrike hele veien fra tryningsen i dørkarmen til baren og videre til bordet vi satt ved. men hvem vet? kansjke den 40 år gamle grisen som satt i baren med åpen lommebok likte jenter som var litt grove i kjeften?)

så Tone satt sammen med meg og flere rundt et bord, deriblant Martin. Martin var en av Tones gamle venner og han ble jo selvfølgelig beskymret da han så at jenta var skadet. den hvite ridderen han hadde gjemt langt der inne i kroppen trykket mot insidena av brystet, noen må hjelpe tone! han gikk selvfølgelig til feil person for råd, nemlig meg... (min hvite ridder var fortsatt godt stuet vekk, langt inn, helt bakerst, helt innerst i det rotekottet av samvittighet hvor jeg hadde mitt ridderensind) "Margarita, Tone er skadet, vi må få henne på legevakta, det kan være brekt" full og god som jeg var, breket jeg ut noe om at benet sikkert ikke ville bli noe dårligere av og vente til i morgen.. "Slapp av, ta en pils, kos dæ!" dette var ikke i nærheten av et tilfredstillende svar for prince charming, han så seg fortvilet rundt og fant ut at han kanskje bare skulle snakke med Tone, hun var i tydelige smerter, hun ville nok være enig med han.... men dengang ei, Tone blåste han av og diktaterte meg "æ blir vel ikke no dårliger i benet hvis æ venta til i morra, kom kompis, ta dæ en pils" det heltemodige lyset i bryste til Marting slukket og riddern forsvant inn i rotekottet med halen mellom beina. "dåkke to, dåkke e faenmeg klin lik!"

Dagen derpå: jeg voknet før tone og gikk i stua, ca en time etter hørte jeg noe rabalder fra soverommet.. det går vel rundt fem minutter før jeg så tone komme kravlene ut på alle fire, eller alle tre er vel mer riktig, hun dro det en bene etter seg mens hun grep etter diverse sofaer og stolben til hjelp (et ganske så komisk syn)det hele tok seg betraktelig opp på et enda mer ydmykende nivå når Anki kom ut i stua og så kryplingen av en datter kravle seg langs gulvet "næmmen! TONE? hva har du gjort med benet ditt??" jenta mumlet noe om vridd ankel og fortsatte kampen mot sofa og pc. "Skal jeg hjelpe deg da?" et blikk sterkt nok til og drepe ble sendt til en uskyldig mor, "æ vil da beholde verdigheta mi" (hmm. ja, den verdigheten forsvant vel egentlig når tone ble BÅRET over hele svinøybrua av Martin natta før, men jeg valgte og ikke påpeke dette... )

Anki sendte selvfølgelig Tone til legevakta, og jeg ble jo selvfølgelig med, hengivende og kjærlig som jeg var.. i om med at vi var langt utti ingenting måtte vi bestille taxi og kjøre to timer for og komme til et lite, loslitt, sykehus enda lenger inn i ingenting! vi satt på venterommet, leste om tragiske sjebner i et gammelt Allers blad utgitt en gang før krigen og slurpet medbrakt flaskevann, nattens aktiviteter begynte og føles på kroppen. men flaskevannet satt seg raskt i vrangstrupen når Tones lege kom til syne! ung, kjekk, lovende, jeg tillot meg selv og bli inn, var ikke trygt og etterlate slikt fersk lammekjøtt sammen med den skadde ulven jeg hadde med meg.. skjønnheten begynte og føle seg fram på foten til tone, hun smilte fåret og lot han holde på. "fikk du lagt no is på foten nå det skjedde da?" Tone ut av transen og svarte ganske defust " ehh, nei, jeg brukte øl" James Bond mimte at han tok en øl boks og la den på foten hennes "kald øl boks?" Shrek mimte tilbake at hun drakk... "kald øl:}" Bond så spørrende ut og sa han ikke skjønte hva hun mente,.(jaja, så fin, det hadde jo hvert for godt til og være sant hvis han delte tones syn på alkohol også...) jeg forklarte fort at vi hadde hvert på fest, og at hun ikke hadde lagt noe kaldt på foten.

Tone fikk rønken, tok farvell med dum og deilig og vi kom oss hjem igjen.
slik, det var da et lite innblikk i en noe som ikke var en spsielt overaskende eller interesang hendelse i svolvær...