Jeg spiller gitar. Ny ting man ikke vet om Margarita (selv om det egentlig bare er tull, siden de eneste som gidder å lese bloggen min er folk jeg kjenner og de vet sånt.. menmen.. det er jo lov og drømme om faste, ukjente fæns som bryr seg om mitt meningsløse liv), (emo, nei det har vi ikke sett:P) Hvor var jeg.. Jo! Gitar! Jeg spiller gitar.. På et ganske lavt nivå.. Jeg er ikke som min kompis Sindre, som kan høre en sang en halv gang, baklengs, mens han står på hode, og etterpå kunne sangen utenatt.. jeg er heller ikke som min andre kompis eirik, som leser tablatur på vansklige sanger som om det er det eneste han har gjort hele livet.. Jeg har spilt i 5 år.. Og jeg er vel sånn under middels god. Litt flaut egentlig.. Med tanke på at jeg har voks opp med to musiker/hippie/pønker/ bohem forelder.. (først og fremst musikere) åjada.. mine foreldre livnærer seg av musikken og jeg klarer såvidt og gå fra et barregrep til et annet.. Meeen, hva jeg mangler av kunskap tar jeg igjen i hardt arbeid.... Og sjarm<3

poenget var (for Margarita har alltid et poeng når hun blogger)

Det er sol, det er sommer, og jeg skal på diverse turer med gitaren min. Men jeg klarer aldri og finne på sanger jeg skal lære meg! Har noen forslag? jeg spiller kassegitar så ta det i betrakning... Nå regner jeg ikke med så veldig mange kometarer i og med at det bare er mari og ida som leser denne bloggen (no offence jenter) men uansett..

kom med forslagg! jeg må utvide mitt roportuar!

Jeg jobber på meny. der er noe dere ikke viste om meg. fra 2 til (hvis jeg er heldig) 3 dager i uken tar jeg på meg hvit frakk, grå bukse og svart pillebokshatt før går mot ferskvaredisken med åpne armer..Jobben går ut på å putte salater, varmretter og pålegg i bokser. alt dette priser jeg før jeg gir det til kunder. jeg må også vaske en god del, og av og til er jeg så heldig at jeg får fylle ut oppskåret indrefile og denslags i disken. En skulle jo tro det var et ytters kjedelig yrke. men nei, jeg finner det å selge tørr kylling og overprisa, roastbiff til fremmede kakser ytterst tilfredstilende. bare tenk på det, i min første jobb noen sinne har jeg daglig muligheten til og hjelpe andre. mine kunder eller klienter som jeg også liker og kalle dem, er så mange og de har så mange forskjellige behov, spørsmål og ønsker.

Noe av det som har forundrett meg mest ved mine kunder er hvor utrolig vanskelig det er forstå at jeg ikke kan lese tankene deres. Dette gjelder spesielt gamle mennesker. jeg beklager og måtte skuffe dere, men jeg er ikke superhelt og jeg har ikke superhørsel. Så når dere kommer inn i butikken bøyd ned til halvparten av størelsen deres over en rulator og HVISKER på ekstremt bredt trøndersk inni veggen UNDER varmeskapet så er det litt vansklig og høre at det var to oppdelte kyllinger, (hver halvdel i hver sinn pose vell og merke) dere skulle ha og ikke bare en enkel lunsj kake..
jeg beklager nå med dette innlegge min uforskammthet.

Jeg har jobbet på meny siden oktober. Og jeg fant fort ut at det var bak varmeskapet at min plass var ment å være (til tross for at det første jeg gjorde som ærlig hardtarbeidene borger bak det varmeskapet var å miste en kylling i gulvet.) likevel kastet jeg meg opp på hesten igjen og fortsatte. Grunnen til min entusiasme for ferskvaredisken og da spesielt varmmat avdelingen er mange. en av dem er at jeg kan stå og varme meg mot de gloheite rutene når jeg fryser på fingrene. jeg kan også til en hver tid smugspise kyllingvinger og fløtegratinerte. Har jeg en ufresh dag kan jeg lett gjemme meg bak de varme, sotede rutene slik at jeg slipper og skjemmes over mitt uflaterende ytre. Det jeg ikke kan glede meg over er logiske, intligente og smarte ting som kunder kunne spurt og opplyst om. jeg tviler ikke på at det fins mennekser som handler på meny som er både oppegående og rikelig begavede med høy IQ, men jeg kan ikke si jeg har sett så mye til de. Min begrunelse for disse påstandene er de evinnelige spørsmålene som omhandler maten jeg selger. Jeg bare lurer på: når du står og holder på skapet, som jeg vet er glovarmt, og du ser at plastboksen dugger på insiden når jeg fyller den med mat, hvordan kan du TRO at maten er kald?

ikke klart nok? la meg gi deg et real life senario:

Kunde, kvinne i 40 års alderen, to barn, velstående. Kommer bort , smiler og ser på meg med håp i blikket. "Hei du, du har vel ikke no godt og enkelt jeg kan spise til middag i dag da?" jeg smiler tilbake tenker: eneklt, ja, godt .. nei, sier : "Joda her er det masse og ta av, hvis du ser her i VARMESKAPET så har vi kylling (tørr som rakkern, men det har vi lært at vi ikke nevner) og litt fløtegratinerte poteter (den var jo i hvertfall god for fem timer siden). kvinnen smiler igjen, ser fornøyd ut med dette og sier ja takk, eller, kunne hun få smake litt på de potetene? jeg svarer at selvfølgelig kan hun det og gir henne en liten boks med den varme maten. hun spiser, rynker kanskje en smule på nesa men tørr ikke og si at hun likte det og ber om en liten boks. jeg priser.

Kvinnen igjen: "Ja også kan jeg jo få med en kylling, hvis du kan dele den i to (jeg skulle akkurat til og spørre, pliktoppfylende som jeg er) og.. ja gjerne en som er litt godt stekt." DET er min favoritt komentar: "kan jeg få en ekstra godt stekt?" det virker kanskje ikke så spesielt når jeg sier det sånn. men det skal sies at hvertfall 50% av de som spørr om dette er faste kunder på meny og i ferskvaren. for og forklare min iritsjon og undring: Det skal ikke så veldig mye mer til en og løfte blikket bare litt forbi sin egen nese for å se at vi har en' grill som alle kyllingen stekes sammen i. Dette gjelder også kyllinglår, kyllingvinger , medisterkaket, karbonader og lunsjkaker. Siden disse ovnene står rett bak meg i disken og menneskene som spør om dette idiotiske spørsmålet kan SE kyllingene bli grillet og tatt ut av grillen så syns jeg at en burde forstå at alle kyllingen er like godt stekt. Det er ikke slik(selv om mange sikkert kunne ønske det) at jeg har et høsnehus i bakgården der jeg halshugger, ribber og flår kyllingen før jeg fyrer et bål for så og steke hver enkelt av dem på spyd slik at noen blir bedre stekt enn andre. jeg beklager og måtte skuffe dere, men grunnen til at noen er brunere enn de andre er rett og slett at noen har litte granne mer krydder.
ook, en liten avsporing, jeg beklager. i hvertfall, jeg gir selvfølgelig ikke hele denne avhandlingen om vår Kyllin-steke-fremgangsmåte til den naive og inntetanende kunden og sier heller bare «Ja selvfølgelig», priser og gir maten til damen. Det er nå kvinnen understreker alle mine påstander om at mange kunder ikke er de skarpeste skjeene i skuffen. "Åh tusen takk, ja, for dette var varmt ikke sant?"
Jeg telle sakte til ti i hode, prøver og ikke tenke på at denne kvinnen står der og tar på den gloheite plastboksen som dugger på insiden, men shun spørr om den er varm. Jeg prøver også og overse det faktum at hun faktisk har SMAKT på maten. jeg legger alt dette til side før nikker, smiler og presser ut et "ha en god dag!" etter henne.

Jeg skal ikke skrive mere nå, da jeg syns jeg har satt i hvertfall et lite lys på min hverdag på jobben. Det finnes mange andre historier, som da jeg måtte lukte på fisk for og se om den luktet fisk fordi fisk ikke skal lukte fisk og katten til damen som skulle ha den ikke likte fileen sist fordi den luktet fisk. Det var også interesangt da en mann i 50 årene fikk avklart av meg at kyllingen som lå i skapet var varm, og fortsatt lurte på og lasagnen som lå rett ved siden av også var varm,jeg svarte rolig ja, men inne i mitt dype indre skrek jeg av oppgitt het. «NEI, VI HAR IKKE LUFTVEGGER I VARMESKAPET SOM SKILLER DEN VARME KYLLINGEN FRA EN ISKALD LASAGNE!».

Men det kan vi snakke mer om en annen gang.

Fred ut.

Ok, i følge meg selv, og innlegget jeg skrev for to dager siden så skulle jeg nå ha hatt... hva var det igjen? jo.. :magevreng, fugleinfluensa, hodepine og downsyndrom.. høres ikke det riktid ut? joa, det var noe sånt. for som jeg også sa i forige innelgg så kom jeg opp i matte muntlig, som betyr at jeg i dag har snakket forran læreren min og sensor (frysning) om rette linjer og statestikk.. ut ifra at dere lesere har fått opplysninger om at 1: jeg hater matte, 2: jeg har nesten ikke klart og se i matte boka de to dagene jeg har fått til og øve, og 3: når jeg har sett i matteboka så har jeg 90% av tiden begynt og grine fordi jeg følte at jeg ikke kunne noen ting, så har nok dere med hvertfall en liten smulle fyll mellom ørene antageligvis klart og komme frem til at jeg burde ha ligget dø og begraved akkurat nå. ferdig tygget og spyttet ut igjen av sensor. Men her sitter jeg da oppreist, loker på pc'n og tar livet helt kult!

hvorfor sier du?
fordi: (sier jeg)

jeg klarte det!!!!! jeg ble plutselig smart! jeg klarte det med glans og fikk 5!!! det er nesten helt perfekt det!!! dette kommer fra en som fikk 3 hele veien til i høst!
så: stor takk til: eirik (som hjalp meg), Linn (min geniale mattelærer) og Eira (du er fantasitsk)

Margarita er herved blitt smart og lykkelig!!!<3

GOD SOMMER!<3

lenge siden sist.

ok, så er det tre månder på dagen siden sist, noe som kanskje er bevis nok på at jeg syns blogging er litt lavmål. et lavmål jeg nå faktisk har tenkt til og nærme meg, du tror kanskje ikke på det, i og med at jeg sa jeg skulle nærme meg det for 3 månder siden og lot deg stå igjen der som en kald fisk med sjegget i påskassen, men nå skal jeg. hvorfor sier du?

fordi: (sier jeg)

For akkurat tre månder siden fant jeg ut at jeg ikke hadde noe liv og tenkte jeg skulle begynne og blogge. hva som skjedde vet jeg ikke, for sist jeg skjekket så har jeg ikke fått noe liv siden 9 mars. men noe må jeg ha tatt for meg for noe blogging ble det ikke. det første jeg tenkte som grunn til at jeg ikke hadde skrevet var at jeg ikke hadde noe av rett kaliber (nemlig noe som var verdt og lese) å skrive om. men når jeg nå oppdager at jeg skrive i hytt og vær om helt uintresanne ting så var det vel ikke tanken på dere leser (som jeg regner med at det er minimalt av) som stoppet meg for skrivekløen. Hva som skylder denne drodlingen av ord nå sånn helt plutselig, en mild sommerkveld i juni. Er rett og slett at jeg har kommet opp i matte muntlig. et fag som gir meg magevreng, hodepine, fugleinfluensa og downsyndrom alt på samme tid. og det er ikke første gang. jeg har hatt fire eksamner i allmenfag i hele mitt liv. og 3 av dem har hvert i matte! er det ikke snart på fuckings tide at jeg også skal komme opp i et fag jeg faktisk mestrer? så jeg klarer ikke slappe av, jeg klarer ikke konse, jeg klarer ikke lese, for jeg er så sint og lei og skuffet! det var da jeg plutselig kom på denne siden, og fant ut at jeg kansje skulle se litt på den igjen... og tro det eller ei, med en gang jeg startet og småpludre med dette roet pulsen seg, nerverynkene i panna jevnet seg ut og øynene ble normalt "tørre" igjen.

så vi takker blogspot for og ha gitt meg roen tilbake i stresseksamenshatperioden min.