Jeg jobber på meny. der er noe dere ikke viste om meg. fra 2 til (hvis jeg er heldig) 3 dager i uken tar jeg på meg hvit frakk, grå bukse og svart pillebokshatt før går mot ferskvaredisken med åpne armer..Jobben går ut på å putte salater, varmretter og pålegg i bokser. alt dette priser jeg før jeg gir det til kunder. jeg må også vaske en god del, og av og til er jeg så heldig at jeg får fylle ut oppskåret indrefile og denslags i disken. En skulle jo tro det var et ytters kjedelig yrke. men nei, jeg finner det å selge tørr kylling og overprisa, roastbiff til fremmede kakser ytterst tilfredstilende. bare tenk på det, i min første jobb noen sinne har jeg daglig muligheten til og hjelpe andre. mine kunder eller klienter som jeg også liker og kalle dem, er så mange og de har så mange forskjellige behov, spørsmål og ønsker.

Noe av det som har forundrett meg mest ved mine kunder er hvor utrolig vanskelig det er forstå at jeg ikke kan lese tankene deres. Dette gjelder spesielt gamle mennesker. jeg beklager og måtte skuffe dere, men jeg er ikke superhelt og jeg har ikke superhørsel. Så når dere kommer inn i butikken bøyd ned til halvparten av størelsen deres over en rulator og HVISKER på ekstremt bredt trøndersk inni veggen UNDER varmeskapet så er det litt vansklig og høre at det var to oppdelte kyllinger, (hver halvdel i hver sinn pose vell og merke) dere skulle ha og ikke bare en enkel lunsj kake..
jeg beklager nå med dette innlegge min uforskammthet.

Jeg har jobbet på meny siden oktober. Og jeg fant fort ut at det var bak varmeskapet at min plass var ment å være (til tross for at det første jeg gjorde som ærlig hardtarbeidene borger bak det varmeskapet var å miste en kylling i gulvet.) likevel kastet jeg meg opp på hesten igjen og fortsatte. Grunnen til min entusiasme for ferskvaredisken og da spesielt varmmat avdelingen er mange. en av dem er at jeg kan stå og varme meg mot de gloheite rutene når jeg fryser på fingrene. jeg kan også til en hver tid smugspise kyllingvinger og fløtegratinerte. Har jeg en ufresh dag kan jeg lett gjemme meg bak de varme, sotede rutene slik at jeg slipper og skjemmes over mitt uflaterende ytre. Det jeg ikke kan glede meg over er logiske, intligente og smarte ting som kunder kunne spurt og opplyst om. jeg tviler ikke på at det fins mennekser som handler på meny som er både oppegående og rikelig begavede med høy IQ, men jeg kan ikke si jeg har sett så mye til de. Min begrunelse for disse påstandene er de evinnelige spørsmålene som omhandler maten jeg selger. Jeg bare lurer på: når du står og holder på skapet, som jeg vet er glovarmt, og du ser at plastboksen dugger på insiden når jeg fyller den med mat, hvordan kan du TRO at maten er kald?

ikke klart nok? la meg gi deg et real life senario:

Kunde, kvinne i 40 års alderen, to barn, velstående. Kommer bort , smiler og ser på meg med håp i blikket. "Hei du, du har vel ikke no godt og enkelt jeg kan spise til middag i dag da?" jeg smiler tilbake tenker: eneklt, ja, godt .. nei, sier : "Joda her er det masse og ta av, hvis du ser her i VARMESKAPET så har vi kylling (tørr som rakkern, men det har vi lært at vi ikke nevner) og litt fløtegratinerte poteter (den var jo i hvertfall god for fem timer siden). kvinnen smiler igjen, ser fornøyd ut med dette og sier ja takk, eller, kunne hun få smake litt på de potetene? jeg svarer at selvfølgelig kan hun det og gir henne en liten boks med den varme maten. hun spiser, rynker kanskje en smule på nesa men tørr ikke og si at hun likte det og ber om en liten boks. jeg priser.

Kvinnen igjen: "Ja også kan jeg jo få med en kylling, hvis du kan dele den i to (jeg skulle akkurat til og spørre, pliktoppfylende som jeg er) og.. ja gjerne en som er litt godt stekt." DET er min favoritt komentar: "kan jeg få en ekstra godt stekt?" det virker kanskje ikke så spesielt når jeg sier det sånn. men det skal sies at hvertfall 50% av de som spørr om dette er faste kunder på meny og i ferskvaren. for og forklare min iritsjon og undring: Det skal ikke så veldig mye mer til en og løfte blikket bare litt forbi sin egen nese for å se at vi har en' grill som alle kyllingen stekes sammen i. Dette gjelder også kyllinglår, kyllingvinger , medisterkaket, karbonader og lunsjkaker. Siden disse ovnene står rett bak meg i disken og menneskene som spør om dette idiotiske spørsmålet kan SE kyllingene bli grillet og tatt ut av grillen så syns jeg at en burde forstå at alle kyllingen er like godt stekt. Det er ikke slik(selv om mange sikkert kunne ønske det) at jeg har et høsnehus i bakgården der jeg halshugger, ribber og flår kyllingen før jeg fyrer et bål for så og steke hver enkelt av dem på spyd slik at noen blir bedre stekt enn andre. jeg beklager og måtte skuffe dere, men grunnen til at noen er brunere enn de andre er rett og slett at noen har litte granne mer krydder.
ook, en liten avsporing, jeg beklager. i hvertfall, jeg gir selvfølgelig ikke hele denne avhandlingen om vår Kyllin-steke-fremgangsmåte til den naive og inntetanende kunden og sier heller bare «Ja selvfølgelig», priser og gir maten til damen. Det er nå kvinnen understreker alle mine påstander om at mange kunder ikke er de skarpeste skjeene i skuffen. "Åh tusen takk, ja, for dette var varmt ikke sant?"
Jeg telle sakte til ti i hode, prøver og ikke tenke på at denne kvinnen står der og tar på den gloheite plastboksen som dugger på insiden, men shun spørr om den er varm. Jeg prøver også og overse det faktum at hun faktisk har SMAKT på maten. jeg legger alt dette til side før nikker, smiler og presser ut et "ha en god dag!" etter henne.

Jeg skal ikke skrive mere nå, da jeg syns jeg har satt i hvertfall et lite lys på min hverdag på jobben. Det finnes mange andre historier, som da jeg måtte lukte på fisk for og se om den luktet fisk fordi fisk ikke skal lukte fisk og katten til damen som skulle ha den ikke likte fileen sist fordi den luktet fisk. Det var også interesangt da en mann i 50 årene fikk avklart av meg at kyllingen som lå i skapet var varm, og fortsatt lurte på og lasagnen som lå rett ved siden av også var varm,jeg svarte rolig ja, men inne i mitt dype indre skrek jeg av oppgitt het. «NEI, VI HAR IKKE LUFTVEGGER I VARMESKAPET SOM SKILLER DEN VARME KYLLINGEN FRA EN ISKALD LASAGNE!».

Men det kan vi snakke mer om en annen gang.

Fred ut.