lenge siden sist.

ok, så er det tre månder på dagen siden sist, noe som kanskje er bevis nok på at jeg syns blogging er litt lavmål. et lavmål jeg nå faktisk har tenkt til og nærme meg, du tror kanskje ikke på det, i og med at jeg sa jeg skulle nærme meg det for 3 månder siden og lot deg stå igjen der som en kald fisk med sjegget i påskassen, men nå skal jeg. hvorfor sier du?

fordi: (sier jeg)

For akkurat tre månder siden fant jeg ut at jeg ikke hadde noe liv og tenkte jeg skulle begynne og blogge. hva som skjedde vet jeg ikke, for sist jeg skjekket så har jeg ikke fått noe liv siden 9 mars. men noe må jeg ha tatt for meg for noe blogging ble det ikke. det første jeg tenkte som grunn til at jeg ikke hadde skrevet var at jeg ikke hadde noe av rett kaliber (nemlig noe som var verdt og lese) å skrive om. men når jeg nå oppdager at jeg skrive i hytt og vær om helt uintresanne ting så var det vel ikke tanken på dere leser (som jeg regner med at det er minimalt av) som stoppet meg for skrivekløen. Hva som skylder denne drodlingen av ord nå sånn helt plutselig, en mild sommerkveld i juni. Er rett og slett at jeg har kommet opp i matte muntlig. et fag som gir meg magevreng, hodepine, fugleinfluensa og downsyndrom alt på samme tid. og det er ikke første gang. jeg har hatt fire eksamner i allmenfag i hele mitt liv. og 3 av dem har hvert i matte! er det ikke snart på fuckings tide at jeg også skal komme opp i et fag jeg faktisk mestrer? så jeg klarer ikke slappe av, jeg klarer ikke konse, jeg klarer ikke lese, for jeg er så sint og lei og skuffet! det var da jeg plutselig kom på denne siden, og fant ut at jeg kansje skulle se litt på den igjen... og tro det eller ei, med en gang jeg startet og småpludre med dette roet pulsen seg, nerverynkene i panna jevnet seg ut og øynene ble normalt "tørre" igjen.

så vi takker blogspot for og ha gitt meg roen tilbake i stresseksamenshatperioden min.