ja, poet...

Jeg ser ut i alt og drømmer tilbake til den sommeren som varte evig
Løvet som aldri falt
Regn som aldri kom
Sol som aldri gikk ned
Jeg mimrer tilbake til rent, hvit sengetøy
Myke, milde hender
Klær vi aldri hadde på oss, men som var så fine likevel
Gulvet kledde dem

Våren var fuktig, sommeren het, høsten fargerik, vinteren lun

Jeg unngår og tenke på regnet som tok over evigheten
Glemmer knuste vaser og visene blomster
understreker tørr varm asfalt,
og hvisker ut sølet brun grus

Sildrene vann, fregner, ølskum, sløret blikk, sommerfugler... i magen, stjerneskudd, sannhet

Nye regler, nye vaner, haner som aldri galer

Raske døgn, sen morning, utstrakt dag, ventende skumring,
Lange netter