byssanlull

dette innlegget skal handle om husboernes sovevaner i portugal og hvordan det gikk heller drastisk utover min ellers så prikkfrie søvnkvalitet.

så har vi hvert i portugal et par dager, katrine har kommet, og vi har alle egentlig funnet vår plass i hjemmet. når jeg sier "vår plass" så tenker jeg naturligvis på sengeplasser, da vi bodde i et minimalt lite hus med kun to ordentlige soverom. i hvertfall, jeg og katrine lå i stua på sovesoffa der det var varmepumpe(som virker som kuldepumpe i varmen) så vi kunne sove med dyne og hele sullamitten. andrea og henriette lå på det ene soverommet nede. denne årningen fungerte egentlig helt utmerket, jeg kan sove på de fleste slags madrasser, så en heller hard sofa fungerte ypperlig. hva de andre husholderne angår så fikk jeg inntrykk av at alle sov å nurket seg gjennom natten uten noe større vissvass. men så har vel ikke ordtaket "gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerde" blitt oppfunnet uten grunn. for (av uant årsak nå i ettertid) bestemte jeg meg for at soverommet var et mye bedre sted og sove enn i stua. så når det hadde gått en hvis tid fant jeg det heller uretferdig at jeg måtte pese meg igjennom knirke-harde-stein-sofa natt etter natt mens andrea og henriette flesket seg inne på soverommet. jeg satte en ganske så stor fot i gulvet( 40-41 for de som vil ha det fulstendig spesifisert) og krevde og få sove der inne en stund! de andre gikk nå med på dette og neste natt skulle jeg endelig få trone soverommet med henriette ved min side. dette høres jo sikkert vell og bra ut, eller hva? margarita fikk det som hun ville, ferdig med det, myk seng til meg, grattulerer med dagen! men så har det seg sånn at henriette har lagt til seg den heller dårlige uvanen og SLURPE i søvne. ja, du hørte riktig! slurpe! andrea hadde nå fablet om denne ekle uvanen et par morninger, men jeg hadde valgt og ikke legge noe stort i det, jeg sover da som en stein ellers, hvordan skulle litt pinglette slurping stoppe meg i og sovne. vell det var det jeg tenkte, og SHAME ON ME FOR THAT! for det som selvfølgelig kjedde var at jeg først og fremst hadde vanskliheter med og sove fra starten fordi den første grusomme natten i portugal fortsatt hang i meg. jeg hadde rettogslett traumer fra kakkerlakk-gasskammer-drepepulver-natten! og dette var bilder og følelser som ikke ville slippe taket, og i hvertfall ikke når jeg lå i akkurat den senga som vi hadde brukt som fristed den dødsnatten. så jeg lå der, fikk litt sånne smårykkninger hver gang et hår løftet seg på kroppen min og så begynnete henriette og slurpe! høres kanskje ikke så ille ut, men da vet jeg ikke om du har prøvd og sove i en seng du ikke klarer og slappe av i mens en venninne prøver og spoone deg sammtidig som hun slurper så intenst at det høres ut om hun fortærer en jævla iberiasnegle to cm fra øret ditt! ikke det? nei det anbefales i hvertall ikke! jeg prøvde og la være og bry meg, presset hode mot puta og puttet en finger i det frie øret, du kan jo tenke deg hvor behagelig det var.. så jeg kastet inn hånkle, tar med meg lakenet mitt og går opp på taket der det andre soverommet er. der var det selvfølgelig ingen vifte,og i tillegg altfor stille, så jeg ble liggene og puste og pese og lytte til alle de ekle og rare lydene den lille portugiserbyen lagde om natten. etter drøye ti minutter måtte jeg se meg slått igjen. jeg tok med meg pute og laken og satt meg på takterassen, og der ble jeg sittene med en plaststol under rumpa og en under føttene og lese harry potter! hele jævla natta! med untak av et parr pauser der jeg forbrlisk prøvde og sove på soverommet, til ingen nytte. det endte med at jeg sovnet et parr timer eller så i plastolene med hode dypt ned i boka mi. henriette fant meg tidlig om morgninen (da hun plutselig merket at jeg var borte og følte hun måtte lete etter meg), svøpt i et laken med harry potter på fanget (jeg regner med at dere skjønner at jeg mener boka og ikke gutten, men man kan aldri vite med sånne blogglesere).


en skulle tro at dette var slutten på inlegget, jeg mener, det kan da ikke finnes flere slike hendelser i løpet av to uker! men vent! der er mer!

for den siste hele natta vi hadde i portugal var ikke katrine der. hun hadde dratt hjem. så jeg måtte sove i stua alene, egentlig en enkel sak, jeg hadde da sovet i stua alene før, for ikke og snakke om på taket! men så hadde andrea hvert så dum at hun hadde fortalt meg at hun trodde det spøkte i stua. jeg er utrolig sensetiv på akkurat det området og fikk jo selvfølgelig gåsehud og angst over heler meg! så jeg fikk ikke sove i stua, jeg listet meg inn på rommet der andrea sov (henriette hadde blitt forvist til og sove alene på soverommet på taket etter slurpehendelsen jeg nettopp skildret for dere). andrea var våken, jeg skulle bare hente en bok for og ha noe og gjøre, men vi ble nå sittene og prate. hun var redd hun også og syns det var en god idee når jeg foreslo at jeg skulle sove med henne. nå har det seg sånn at jeg og andrea utfyller hverandre fulstendig når det kommer til sovevaner. utfylling pleier jo vanligvis og være vell og bra, men ikke når det kommer til sovevaner, tro du meg! når andrea ligger stille, må jeg bevege meg. når jeg snorker er andre musestille, når jeg sover er andrea våken og omvendt. og sist men ikke minst. andrea er morgengretten! nei vent, ikke morgengretten, hun er nattsint! hun er som en jævla vulkan, bare man puster tungt ved siden av jenta kan hun eksplodere i vinkel! så når jeg igjen hadde vanskliheter med og sovne og jeg lå der og tenkte "ikke beveg deg, ikke beveg deg, ikke beveg deg!" så må jeg jo selvfølgelig bevege meg! når jeg endelig nesten sovnet ble jeg vekket av henriette som av uante grunner hadde kommet ned, slått på masse lys og begynte og pese og mase om alle de ekle, DIGRE kakkerlakk likene som lå rundt omkring i huset. jeg prøvde og snu det andre kinnet til, men når jenta begynner og brøler om snegler på bade, kunne jeg bare avlyse den søvnene jeg hadde hatt planer om og møte så lenge, ta med meg bok og dyne og sette meg på hveranda taket. jeg følte meg som en utsøtt, soverommet til andrea var ulevelig, stua var kakkerlakkisert, henriette hadde tatt tilbake soverommet på taket når hun hadde sett hvor ville tilstandet det var nede i huset, og lå nå der og slurpet og koste seg. og der satt jeg, leste Harry potter og så sola stå opp.

(for at katrine ikke skal føle seg utelatt må bare nevne at grunnen til at hun ikke er nevnt stort i dette innlegget er at hun er en ypperlig sovepartner som ikke ødela min nattesøvn i noen gard!)