tirsdag 14. september 2010

poet?

06.08.10

Leppene hennes smakte som honning.
Ikke overflødig, søtt og klissent. Nei.
Det var kun et hint av sommervarme og mild sødme som traff leppene og hjertet mitt i Det vi kysset for første gang.

Håret hennes luktet som av blomster.
Duften tok meg tilbake til opplevelser og drømmer vi hadde snakket om og håpet på.
Lette drag av lotus, rose og vår.
Jeg lukket øynene, grov hode ned i kroken ved halsen hennes og tok et dypt åndedrag.
Forsøkte og innhalere så mye som mulig av magien hennes. håpet den ville sette seg hos meg også.

Kroppen hennes var melkehvit, myk og dansende.
Den duvet i lyset fra morgensolen.
Svingte seg lekent der hun gikk barføtt i vannkanten.

Øynene hennes var dype.
De plirte mot meg når jeg fortalte henne eventyr og historier som aldri var sanne.
Funnet opp på sparket der og da av egen fantasi.
De var slik hun likte dem best.
Krystallblå dammer. nei.
Lilla himmelhvelv. nei.
Grått morgendugg.
De forandret seg med lys, stemning og humør.
Gjorde meg fascinert, undrende og redd.

Hun ligger på gresset og drømmer mot himmelen.
Håper at noen skal finne henne.
Finne ut av henne.
Løse gåten hun selv ikke klarer og finne svaret på.

Jeg skulle ønske det var meg.

1 kommentar:

  1. Awawaw gurglegurglegurgle! (koselyder) Visste ikke at du var så flink! Du er en liten filosof, du, Margarita.

    SvarSlett